Hvorfor er vaner viktige? (eller; Vaneendring 101, del 1)

 

 

Dette er den første posten i en serie som skal handle om vaner. Denne første posten skal fokusere på hvorfor vaner er viktig og senere poster skal ta for seg hvordan man kan skape nye vaner eller endre gamle vaner.

Dette innlegget skal som nevnt legge frem argumenter for hvorfor vaneskaping og vaneendring er viktig. Kildematerialet til serien vil i hovedsak være bøkene Tiny Habits av BJ Fogg og Atomic Habits av James Clear. Alle kilder vil bli lagt til på slutten, men ikke løpende i teksten.

Værprognose og sommerfugler

På 1960-tallet var verden ganske annerledes fra idag. En åpenbar forskjell er teknologien. På en primitiv datamaskin kunne man utføre ganske enkle oppgaver som utrekninger og lage grafer etc. Banebrytende teknologi den gangen, steinalder-teknologi for dagens unge. Den amerikanske matematikeren Herman Lorentz fant ut at han kunne prøve å utnytte denne nye maskinen til å forutse været.

Om du er en av de som klager på at værmeldingen fra Yr er upålitelig, kan du tenke deg hvor nøyaktig den var på 60-tallet. Ved å plotte inn en rekke verdier på temperatur og luftfuktighet og den slags (antar jeg), fikk Lorentz frem en graf som var ganske nøyaktig. De kunne forutse været, men kun den aller nærmeste fremtid. Været beveger seg i sykluser som man kan forutse til en viss grad, selv om hver syklus er litt forskjellig.

En vinterdag i 1961 skulle Lorentz skrive inn data fra en tidligere utregning for å undersøke den nærmere. Han ville spare litt tid, så han la inn tre desimaler i stedet fra seks desimaler. Fra .506127 til .506. To tall som er veldig like i verdi. Datamaskiner på den tiden hadde ikke en skjerm på samme måte som vi har i dag, så datamaskinen regnet ut formelen og resultatet fikk man på papir. For å unngå bråket av skriveren, gikk Lorentz ut av rommet. Etter en time kom han tilbake, og det som møtte han førte til starten av det vi i dag kaller kaos-teori.

I 2004 ble filmen The Butterfly Effect utgitt med Ashton Kutcher i hovedrollen. Filmen handler om hovedpersonen som får muligheten til å gå tilbake i tid, til enkelte hendelser. Når han går tilbake i tid og endrer det som skjedde i fortiden, endrer dette nåtiden drastisk. Selv små forskjeller har stor påvirkning på fremtiden. Det var dette Lorentz lærte den dagen i 1961.

Lorentz antok at de tre desimalene han unngikk å legge inn, ikke ville påvirke resultatene i nevneverdig grad. Han tok selvsagt feil. Han sammenlignet utregningene og kunne se at det i starten ikke var stor forskjell på resultatene. Lengre ut i grafen var resultatene vidt forskjellige. Det er dette vi i dag kaller sommerfugleffekten.

Det som i utgangspunktet er små forskjeller ender opp med å utarte seg på vidt forskjellige måter. Grunnen til at det heter sommerfugleffekten er en metaforisk tanke om at en sommerfugl som flakser med vingene sine i Bangkok kan påvirke en tornado som skjer flere uker senere, i USA.

Så da er spørsmålet: hva har dette med vaner å gjøre? Ganske lite i grunn, men tanken om at små endringer kan ha stor påvirkning senere er veldig viktig.

Hverdagsvalg

For noen år tilbake prøvde jeg ut «fremtidens mat». Ikke larver, men alt-i-ett-pulver, Joylent (nå Jimmy Joy). En pose med pulvermat som skulle inneholde alt man trengte i løpet av en dag, både i form av kalorier og vitaminer-mineraler etc. Det var det eneste jeg spiste hele måneden, tre måltider hver dag. Det var kjedelig, men en ting jeg merket meg var hvor deilig det var å ikke tenke på hva jeg skulle spise. En studie utført av Cornell University i 2006 undersøkte hvor mange valg man tar på en dag. Valgene som studien så på, var kun mat-relaterte. Gjett antall mat-relaterte valg hver person i studien gjorde i gjennomsnitt? Over 220 per dag!

Det finnes en sosialpsykologisk teori, utviklet av Roy Baumeister, om viljestyrke, som sier at man har begrensede mentale ressurser i løpet av dagen. Det vil si at man har et begrenset antall gode avgjørelser hver dag. Mark Zuckerberg, skaperen av Facebook, har nesten bare grå t-skjorter. Om man har et begrenset antall gode avgjørelser hver dag, så slipper han i hvert fall å tenke over hva slags klær han skal bruke. Da bruker han sine mentale ressurser til viktige avgjørelser, heller enn mat og klær.

De siste årene har butikkene her i Norge fått et større utvalg enn det som har vært før. Det er deilig, på mange måter, at man har flere typer smør å velge imellom. Men flere valgmuligheter gjør oss ikke lykkeligere. Tvert imot.

Sosialpsykologen Barry Schwartz mener at flere valgmuligheter gjør oss mer ulykkelige. Vi har så mange valg vi må tar i løpet av en dag, at vi glemmer hva som er viktig. I tillegg må vi ta så mange valg at når vi kommer til de viktige valgene, kan vi allerede ha brukt opp «de gode valgene» vi hadde til rådighet. Alt dette kan vaner hjelpe oss med.

Vaner kan, paradoksalt nok, gjøre at vi har mer viljestyrke til overs. Om trening er blitt til en vane, vil man bruke mye mindre viljestyrke på å ta på seg de treningsklærne og gå over dørstokkmila.

Møbelmontering med manglende deler

BJ Fogg, som har skrevet Tiny Habits, mener at grunnen til at folk flest ikke endrer vanene sine er at de ikke vet hvordan. Selv om man ikke vet hvordan de skal endre vanene sine, blir man skuffet eller sint på seg selv. Dette er som å få et IKEA-møbel uten monteringsanvisning og manglende deler.

Om du hadde fått et slikt møbel, ville du vel ikke vært sur på deg selv om du ikke klarte det? Selvsagt ikke. Negative følelser som skuffelse og dårlig selvfølelse er ikke veien til bedre vaner — heller tvert imot. Det vil nok de fleste være enige i, men allikevel er det det som ofte skjer. Derfor er det viktig å ha kunnskap om vaneendringer. Motivasjon og viljestyrke er ofte brukt i denne sammenhengen også.

Motivasjon og viljestyrke er oppskrytt

Målsetting (goalsetting) er ofte nevnt i forbindelse med motivasjon. Du må sette deg et mål og jobbe mot det. Gjerne skriv ned målet og heng det på veggen. Kanskje du burde visualisere deg det på daglig basis for å motivere deg til å nå målet.

Viljestyrke er også en gjenganger, men da som en unnskyldning eller forklaring: jeg klarer ikke å gjøre dette fordi jeg har dårlig viljestyrke.

Både James Clear og BJ Fogg har det samme synet på motivasjon og viljestyrke: det er ikke motivasjon og viljestyrke du trenger for å skape nye vaner eller endre de du allerede har. Som Fogg skriver: «motivation and willpower are shapeshifters by nature, which makes them unreliable». Derfor er det ikke målsetting eller trening av viljestyrke som er nøkkelen her.

Systemer er nøkkelen. I og med at viljestyrke og motivasjon er såpass flyktige, vil det ikke være smart å fokusere på dem.

Et hårete mål, gjort i en såkalt varm tilstand, der man er supermotivert i det øyeblikket man setter seg målet. Problemet er at den tilstanden kjølner, og motivasjonen forsvinner kanskje etter første treningsøkt eller første uke, da resultatene ikke kommer så fort som du håpte. Vi har en tendens til å overvurdere fremtidig motivasjon.

Det er ikke i øyeblikkene du er motivert du kommer til å sprekke med lav-karboen din, det er når du er demotivert du kommer til å gjøre det. Siden motivasjon er såpass uforutsigbart, så er lite hensiktsmessig å fokusere veldig mye på det.

«Mål handler om resultatene du vil oppnå. Systemer handler om prosessene som leder til de resultatene,» skriver James Clear. Systemer er altså det du gjør fra dag til dag for å nå dine mål. Å sette seg mål er viktig, men kun for å gi en retning, så du vet hvor du skal gå. Hva skjer når du når målet ditt om å løpe ett maraton? Du slutter å løpe (i hvertfall jeg).

“The purpose of setting goals is to win the game. The purpose of building systems is to continue playing the game”. Det handler altså om at systemer gjør vanene dine mer bærekraftige over tid.

Et system er en prosess blir designet med formålet om fremgang. Dette betyr ikke nødvendig at slike systemer vil gjøre at du når målet mye raskere, men heller at du fokuserer på kontinuerlig fremgang, uansett hvor minimal den fremgangen føles. Et godt system skal være et nett som tar deg imot, når det uungåelige fallet ditt kommer, når all motivasjon og viljestyrke er borte.

 

«You don’t rise to the level of your goals. You fall to the level of your systems.»

–  James Clear

 

Ting tar tid

Ett eksempel som Clear bruker om hvordan prosesser ikke gir resultater med en gang, er isbiten. En isbit som ligger i et kaldt rom under 0 grader smelter ikke. -2 grader, smelter ikke, -1 grad, smelter litt. 0 grader celsius (32 fahrenheit) da begynner den å smelte, ganske fort. Poenget med eksempelet er om du begynner på – 50 og jobber deg frem til – 2 grader, så kan det føles meningsløst om man fortsatt ikke ser resultater. Fra -50 til -48 er to grader forskjell, som ikke har så mye å si. Fra -1 til 1 grad er også to grader forskjell, men den forskjellen er stor.

Clear kaller dette for Plateau of Latent Potential. Vaner er ikke en prosess som gir lineære resultater. The aggregation of marginal gains, små ting kan utgjøre en stor forskjell når alle de små tingene blir lagt til helheten.

 

 

«Complaining about not achieving success despite working hard is like complaining about an ice cube not melting when you heated it from twenty-five to thirty-one degrees. Your work was not wasted; it was just being stored. All the action happens at thirty-two degrees.»

– James Clear

Vaner er en prosess (ofte en treg en)

Et bambus-tre er lite i starten, og kan bruke opptil fem år før den begynner å vokse skikkelig store. Grunnen til det er at treet først bygger et stort rotsystem over lang tid. Da kan treet plutselig vokse nesten 30 meter på seks uker (James Clear påstår det, men det er nok et ekstremt eksempel). Selv om treet har tilsynelatende treg utvikling, gir dette store resultater etter hvert. Treg vekst har fordelen at det i hvert fall ikke er stagnasjon.

Om du blir 1% bedre til noe hver dag, vil du bli 37 ganger bedre på ett år. Om du blir 1% dårligere, vil du nærme deg null på slutten av året. Mennesker er dårlige til å vurdere eksponentiell vekst og compound interest. Dette gjelder spesielt med penger, men også generelt. Renter er greit, men om man tar med rentesrenter, har vi en tendens til å undervurdere den effekten. Vaner kan skape en fremgang som kan øke eksponensielt.

 

I hele dette innlegget prøver poengterer jeg hvorfor vaner er viktige: Små endringer kan ha store ringvirkninger. Systemer er bedre enn motivasjon og viljestyrke. Greit nok, men hvordan skal man lage slike systemer? Det vil bli tema i neste innlegg, muligens de neste innleggene.

 

Om du er uenig, enig eller bare har en kommentar til det som står her, gi gjerne en tilbakemelding!

KILDER:

Baumeister, R., & Tierney, J. (2011). Willpower: Rediscovering the greatest human strength. Penguin.

Clear, J. (2018). Atomic Habits: An easy & proven way to build good habits and break bad ones. Avery.

Fogg, B. (2020). Tiny Habits: Why starting small makes lasting change easy. Virgin Books.

Gleick, J. (1988). Chaos: The amazing science of the unpredictable. Vintage.

Schwartz, B. (2004). The Paradox of Choice: Why more is less. Harper Perennial.

Wagenaar, W. A., & Sagaria, S. D. (1975). Misperception of exponential growth. Perception & Psychophysics, 18(6), 416–422. https://doi.org/10.3758/BF03204114

Wansink, B., & Sobal, J. (2007). Mindless eating: The 200 daily food decisions we overlook. Environment and Behavior, 39(1), 106–123. https://doi.org/10.1177/0013916506295573