Nyheter

Dette er del 1 i en serie der jeg skriver om noen grunner for å begrense hvor mye nyheter man leser i løpet av dagen. Del 2 kan du lese her.

Lenge, men spesielt i det siste, har jeg tenkt på hvorfor vi leser så mye nyheter. Hva er egentlig grunnen? Bortsett fra det åpenbare, hva er funksjonen til nyhetene? Jeg har en anelse om at mange har VG eller Dagbladet som en av de mest besøkte sidene på telefonen, spesielt det siste året.

Det første jeg tenker når jeg stiller meg spørsmålet om funksjon er at jeg holder meg oppdatert. Oppdatert på hva som skjer i verden, oppdatert på hva som skjer i hjemkommunen.

Hva angår meg av disse nyhetene? Ofte ingenting. Om Tesla-aksjen (eller GameStop) skyter i været får jeg vite det rimelig fort. Men kjøper jeg aksjer i Tesla av den grunn? Nei. Jeg får vite om det skjer et terrorangrep i Norge. Er det viktig? Ja. Det skjer dog svært sjelden. I slike situasjoner skrives det tonnevis av artikler om alle som var involverte og deres familier (deres sorg, vanskelige oppvekst m.m.) og kanskje om familien til denne terroristen, kjente, bekjente osv. Er dette «nyheter»?

Jeg kommer i denne korte serien legge frem noen grunner til å lese mindre nyheter. Bortsett fra den åpenbare funksjonen til nyheter, så mener jeg media gjør mer skade enn nytte. Det er et verktøy, som må brukes riktig for å få mest nytteverdi. Aviser gjør selvsagt mye bra som er viktig for samfunnet (den fjerde statsmakt, grave-saker osv.), men det vil ikke bli diskutert i denne serien. Som i livet generelt, vil jeg her fokusere mest på det negative. Det er mye snakk om skaden som sosiale medier, nyheter og smart-telefonen gjør, men det er vanskelig å skille i mellom dem. Det er nok en sammenheng, men mye av det som vil bli skrevet her vil også gjelde for sosiale medier.

Avisen er død

Papiravisen er stort sett død, og man hører ofte at avisene lider (og det er mange lokalaviser som gjør). Det avisene har klart å gjøre er nesten som hva Spotify gjorde: det begynte gratis, som førte til at folk be «avhengige» – det ble en vane for folk å smette innom nettavisene når de hadde et ledig minutt. Dette har selvsagt noe med smart-telefonene å gjøre også. De begynte med click-bait overskrifter, som vekker nysgjerrigheten, for å få folk til å klikke innpå artiklene. Klikk og kommentarer fører til mer reklamepenger fra annonser. Etterhvert begynte de med pluss-saker, der man måtte ha abonnement. Avisene har tilpasset seg: de er ikke døde, de er i høyeste grad i vår bevissthet i dagliglivet.

Nyhetene skal fange deg som leser. I stedet for å skrive: «10 personer drept i terrorangrep», svart på hvitt, enkelt og greit, så får du blinkende varsel, skrevet på rød bakgrunn, etterfulgt av en bråte med ekstra-artikler. Om man bruker argumentet «holder meg oppdatert», så kunne man bare skrevet det svart på hvitt, helt enkelt og konsist.

Du skal fanges, («storytelling» er et buzzword innen media og markedsføring) av nyhetene. Derfor blir det som skulle vært en objektiv nyhet til en subjektiv, følelsesladd erindring om hva som har skjedd, hvem som er involvert, hva disse personene har opplevd m.m. «Gutt (10) mistet livet» og deretter: «Olav elsket å stå på skøyter» osv.. Jeg mener altså at mye av nyhetene vi leser i dag er unødvendig. Her skal jeg legge frem noen grunner. Den første handler om tilgjengelighet.

Tilgjengelighetsheuristikken

Tilgjengeligheuristikken er en heuristikk (mental snarvei) som gjør at vi erstatter et vanskelig spørsmål med et som er mye enklere å svare på. Tankeeksperiment: Samme dagen du skal svare på noen spørsmål stilt av en forsker leser du en avis om at det har vært et haiangrep i Australia. Om jeg stiller deg spørsmålet: hva har størst sannsynlighet for at det skal skje: dø av et haiangrep eller dø av fallende deler fra fly? Du vil mest sannsynlig svare haiangrep, med mindre du kan statistikken. Dette er fordi du, ved hjelp av tilgjengelighetsheuristikken (som et resultat av System 1-tenkning (rask og intuitiv tenkning), mer om det i en senere post) omgjør forskerens spørsmål om til: hva kan jeg komme på først av haiangrep og drept av flydeler. Siden du akkurat har lest om et haiangrep, så kommer du på det først.

Tilgjengelighetsheuristikken gjør at det vi tenker på ofte kommer fra det vi har vært eksponert for. Det er derfor naturlig å snakke om nyheter i dagliglivet for eksempel; ikke at det er så ille per se, mange vil nok argumentere for at det faktisk er derfor de leser nyheter, for å holde seg oppdatert og kunne snakke med kolleger i lunsjen. Feiltolking av risiko er en del av grunnene til at dette er viktig i mine øyne. Vi kan tenke at terrorangrep skjer mye oftere enn det gjør. De vanligste dødsårsakene blir sjelden skrevet om i mediene (med mindre det er en kjendis som dør). Det fører til skeivfordeling av opplevd risiko sammenlignet med faktisk risiko. Det som er viktig å forsikre seg mot er ikke så mye eksterne hendelser som terrorangrep. Da er det bedre å jobbe for å minske livsstilssykdommer; som diabetes, hjerte- og karsykdommer osv.

Om vi går rundt i verden og tenker på alt som kan gå galt, er vi for det første ikke tilstede i øyeblikket og for det andre fører det til stress. Vedvarende stress, selv «lite» stress, men som vedvarer over tid er svært farlig, og ekstremt skadelig for helsa vår. Når så mange leser nyheter hver dag og det fører til mer stress i hverdagen, vil dette faktisk være et folkehelseproblem. Livsstilssykdommer som forårsakes av stress er allerede er stort problem og jeg tror nyhetsfetisjismen ikke hjelper på det, heller tvert imot.

Om du har en tilbakemelding eller kritikk, legg gjerne igjen en kommentar. Del gjerne om du mener andre burde lese.