Sivilisasjonsfatigue; eller, Drømmen om småbruk

Det er i slutten av mars 1845 når den 28 år gamle Henry ankommer en skogflekk i nærheten av et vann i Concord, Massachusets, USA. Med en lånt øks felte han furuer som endte opp som reisverk til det lille huset han skulle bygge. Han kjøpte huset til en fattig ire, som han demonterte og flyttet til stedet han hadde bygget reisverket, og 4. juli 1845 flyttet han inn i det som skulle bli hjemmet hans i 2 år, 2 måneder og 2 dager. Erfaringene fra dette lille huset i skogen ble skrevet ned i etterkant og gitt ut som boken “Walden: Livet i skogene”. Walden, som er navnet på innsjøen som huset sto med, har i ettertid blitt ett slags manifest for folk som vil leve et enklere liv.

Henry David Thoreau, som foruten Walden kanskje er aller mest kjent for essayet «Sivil Ulydighet», er i dag kjent som en av de store Trancendentalistene, sammen med sin eldre kompis Ralph Waldo Emerson.

Grunnen til at Thoreau flyttet ut i skogen var fordi han: «ønsket å leve et liv i frihet og ettertanke, for å bli konfrontert med livets essensielle kjensgjerninger og se om jeg ikke kunne lære meg hva det hadde å lære meg, så jeg ikke ved livets slutt skulle oppdage at jeg egentlig ikke hadde vært i live.»

Thoreau var lei av bylivet, og mente at «de fleste mennesker lever, forekommer det meg, i en besynderlig uvisshet om livet.» Senere fortsette han:

«Vårt samfunn er med alle såkalte indre fremskritt – som forresten alle sammen er materielle og overflatiske – er i seg selv nettopp en like uhåndterlig og forvokst affære som de utallige enkelte hjem rundt om i landet, overlesset med innbo, hemmet av sine egne snarer, utarmet av luksus og meningsløst sløseri fordi de mangler beregningsevne og verdifulle mål. Den eneste kuren ligger i en streng økonomi, en fast og mer enn spartansk enkelhet i livsførselen og mer verdifulle hensikter og mål. Vi lever for travelt.»

Det er verdt å merke seg at dette ble skrevet for 175 år siden. Thoreau mener livet har blitt for komplisert. Livet i byen er overfylt med trivialiteter. Med nye «fremskritt» som vi tror gjør livet bedre, men som i realiteten formudrer livet med unødvendig kompleksitet. Vi mister synet av det som egentlig er viktig i livet.

Hvis dette er tilfellet for 175 år siden, hvordan er det i dag? Det sies at over 50% av verdens befolkning nå lever i byer. Hvor mange lever i «enkle» liv i byene? Hvor mange har fått livene sine overveldet med unødvendig kompleksitet og «meningsløst sløseri»? Mangler vi «verdifulle hensikter og mål»? Har vi mistet syne av det som faktisk er viktig her i livet?

Jeg tror Thoreau fikk Sivilisasjonsfatigue, og jeg tror flere og flere i dagens samfunn får det samme.

ICD-11: MB24.1 (Hypotetisk plassering under: Stress-related disorders) Navn: Sivilisasjonsfatigue Beskrivelse: En vedvarende psykologisk og somatisk tretthetstilstand utløst av langvarig eksponering for moderne urbane strukturer, teknologisk overstimulering, informasjonsflom og eksistensiell meningsløshet. Tilstanden kjennetegnes av: •Lengsel etter skog, jord og stillhet •Overfølsomhet for e-postvarsler og lyden av kollektivtransport •Ukontrollerbar trang til å flytte til et småbruk, gjerne med høner •Hypersensitivitet for PowerPoint-presentasjoner og møter med «strategisk fokus»

ICD er en slags database med diagnoser som er kategorisert. F.eks. F33 Tilbakevendende depressiv lidelse, eller F20.0 er Paranoid Schizofreni. MB er stressfaktorer. Sivilisasjonsfatigue er selvsagt ikke noen ekte diagnose, men kanskje det å bo i byer kan være en stressfaktor?

Igjen, 50% av verdens befolkning bor i byer. Det i seg selv må jo påvirke oss?

Det har noen veldig åpenbare fordeler; tilgang på infrastruktur og det meste annet er nærmere i byer. Det er mer folk på mindre flate. Det er mer butikker, kafeer, utesteder og lignende.

Men det kan ha andre påvirkninger også. Tenk på det visuelle. En jeger/sanker levde i et miljø hvor det var svært få rette linjer og generelt lite orden. En helt rett sirkel eller firkant er uvanlig å se i naturen. I den menneskets historie har vi vært jegere og sankere 95% av tiden. Tenk å gå fra 100% av mennesker som går nesten 100% av tiden nesten uten å se en eneste rett linje til slik det er i dag, der over 50% faktisk kan gå nesten hele dagen lang uten å se naturlige linjer i det hele tatt. Vi bruker kanskje 90% av tiden vår innendørs.

Det må jo påvirke oss på en eller annen måte?

En studie utført av Vartanian et al. (2013) viser at mennesker foretrekker kurvede former fremfor rette linjer i arkitektur, og at kurvede rom aktiverer hjernens belønningssentre mer, noe som tyder på en dypere emosjonell og estetisk respons. Dette antyder at fraværet av rette linjer – til fordel for organiske former – kan ha en positiv effekt på psyken vår.

I byer er majoriteten av linjer man ser som regel rette, med 90 graders vinkler og perfekte kurver. Kanskje det påvirker oss mer enn vi tenker?

I følge Finn var «småbruk» det mest søkte order under kategorien Eiendom. Mellom 2016 og 2024 var det blitt søkt på 4,4 millioner ganger.

Nordmenn lengter etter småbruk, virker det som, og det tror jeg spesielt ble aktuelt for flere under pandemien. Mange fikk nok litt tid til å tenke, siden sivilisasjonens hamsterhjul stoppet opp. I stedet for å bli revet med i dagliglivet fikk mange litt tid til ettertanke. Hva er det egentlig vi vil? Hva er viktig for oss?

Jon Almaas flyttet til en gård og lagde TV-serien «Jon blir Bonde», Jeremy Clarkson gjorde det samme et par år før. 2024-sesongen av «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» hadde i gjennomsnitt over en million seere. Nordmenn virker sulteforet på et liv på landet, borte fra jaget i storbyen.

Det som har gjort at sivilisasjonen til mennesket har kunne vokst seg så stor som i dag er uten tvil teknologi. Forskjellige typer teknologi har gjort at mennesker har kunne tatt kvantesprang når det gjelder flere ting; transport er utrolig mye raskere enn før, informasjon kan spre seg raskere enn noen gang, matproduksjon er enormt mye bedre enn før, nesten alle har tilgang på strøm og varme, etc.

Problemet, som Ronald Wright har påpekt, er såkalte «progress-traps», fremgangsfeller. Det som i utgangspunktet er noe som fører til fremgang, kan føre til det motsatte.

Haber-Bosch prosessen

Før 1910 var mennesker avhengig av gjødsel for å skape store nok avlinger for å brødfø verden. Guano var en av de mest vanlige og effektive typene gjødsel som ble brukt. Guano er størknet fugle- og flaggermusbæsj og det inneholder mye nitrogen, fosfat og kalium. Chincha-krigen (1865-1879) mellom Spania og Peru/Chile/Ecuador/Bolivia handlet om herredømme over øyer utenfor vestkysten i Sør-Amerika som var fulle av Guano. Guano er naturlig nok et begrenset gode og vanskelig å lage selv, så når de kjente kildene var tømt var det vanskelig å finne et alternativ som man kunne bruke som gjødsel.

Guano ble også brukt til å lage krutt og eksplosiver.

Siden luft består mest av nitrogen var det mange forsøk på å «utvinne» nitrogen fra luft, gjennom ammoniakk. Da må man «trykke sammen» hydrogen og nitrogen og voila, så har man ammoniakk.

Dette klarte den tyske kjemikeren (og jøden) Fritz Haber i 1909, og i 1913 startet Carl Bosch storskala produksjon av ammoniakk gjennom bruk av det vi i dag kaller Haber-Bosch-metoden. Konsekvensen av dette kan vi dele i to:

1. Vi kunne lage kunstgjødsel, som på mange måter har skapt vekstvilkårene til å gi mat til hele verden som lever i dag.
2. Tyskland fikk tilgang til ammoniakk som de brukte til å lage syntetisk sprengstoff, som videre, i følge Daniel Charles, antageligvis forlenget første verdenskrig med 3 år (!!!). I tillegg bidro Haber med Tyskland sin kjemiske krigføring ved å utvikle klorgass som ble brukt i skyttergravene. Videre ble arbeidet hans bygd på og det førte til utviklingen av Zyklon B, som ble brukt i gasskamrene av tyskerne i andre verdenskrig for å ta livet av minst 1,1 millioner jøder.

Haber-Bosch prosessen var uten tvil et teknologisk fremskritt. Men som med mange andre, så hadde oppdagelsen både veldig positiv og veldige negative konsekvenser. Og slik er det gjerne med teknologi«fremskritt»; eller fremskrittsfeller.

Et annet eksempel, som Wright trekker frem, er jeger/sankere sin evne til å jakte. Menneskene lagde så effektive og gode våpen, som sammen med egne ferdigheter førte til at man i flere områder utryddet byttedyrene. Da ble livsgrunnlaget ødelagt og kan ha bidratt til at de ble avhengige av jordbruk.

Generelt sett kan man alltid argumentere for at mennesker er kjempegode til å løse problemer. Dersom man sier at man ville levd som jeger/sanker, får man spørsmål om man ville levd uten moderne helsevitenskap, uten tannleger og hjernekirurger, uten toalett eller antibiotika. Det er gode poenger, uten tvil.

Men om man tenker over det, så er problemene vi løser ofte selvforskyldt, på en eller annen måte. En annen tendens er at de teknologiene vi innfører, blir vi avhengig av relativt raskt. I tillegg til det, bygger de på hverandre. Så for hvert skritt «fremover» man tar, jo vanskeligere blir det å ta et skritt tilbake.

Jeg liker å tenke på det som en fiskeruse. For hvert «kammer» man kommer inn i, så er alltid det enkleste neste skritt å gå videre inn i rusen. Og jo lengre inn man går, dess mer fanget er man.

Antibiotika

Tenk på antibiotika. En fantastisk oppdagelse som har reddet millioner av liv. Før kunne man lett då av en lungebetennelse, men etter antibiotika sank dødeligheten på infeksjoner drastisk, og lungebetennelse er ofte bare en kjip bagatell i stedet for en potensiell dødsdom.

Det har ført til at antibiotika har blitt brukt i så stor grad at antibiotikaresistente bakterier blir mer og mer vanlig. En infeksjon med antibiotikaresistente bakterier kan gi lengre sykdomsforløp og høyere dødelighet.

Et problem blir «løst», (og det er selvfølgelig ikke noe negativt med antibiotika), men et potensielt større kan tre frem dersom vi ikke tenker oss om. Det er ett av fellestrekkene med disse fremgangsfellene:

1. Det starter med noe nyttig eller genialt.
2. Samfunnet blir avhengig av det.
3. Negative bivirkninger oppstår, men blir ignorert.
4. Når skaden er skjedd, finnes det ingen enkel vei tilbake.

Vi har gått ett kammer videre inn i rusen, og det er desto vanskeligere å komme oss ut. Punkt 3 er essensielt her: Vi ser varseltegn, og i forbindelse med antibiotikaresistens har vi sett de i flere tiår, men gjør ingenting med det før problemet er tilnærmet uløselig.

Laks

På 60-tallet begynte et norsk eventyr: oppdrettslaks. Etter mange forsøk med systematisk kryssing og domestisering av laks, vokste det Sætre og Østli kaller «den nye fisken,» frem. Den nye fisken vokser raskere enn villaks, er roligere og har mindre sykdommer. En genial oppfinnelse. Det har ført til at vi slipper å bekymre oss for at bestanden av villaks skal utryddes, vel?

Eventuelt, om man skal se på fakta, så er det heller en årsak til at villaksen nesten er utryddet. Lakselus har blitt et stort problem for både villaks og oppdrettslaks. Sykdommer som har gode vekstvilkår for oppdrettslaksen og dårlige vekstvilkår for villaksen, sprer seg allikevel til villaksen når oppdrettlaksen rømmer. Opprettslaks gyter i elver, som fører til at de krysses genetisk med villaksen. Mtp. at oppdrettslaksen er avlet opp for å ha en annen atferd enn villaksen, vil også dette føre til at krysningen av villaks og oppdrettslaks ikke er i stand til å overleve på lik linje med villaks.

Igjen, et problem blir løst, men som skaper andre og ofte mer alvorlige problemer.

“Fremgang”

All teknologisk «fremgang» kommer med en fordel – som ofte er grunnen til at teknologien ble laget fra starten av. Et problem ble løst. Ofte er det godt nok til at en slik teknologi blir implementert. Man tenker «bra, endelig slipper jeg x». Men som med alt annet har det også en ulempe. Ulempen viser seg ofte senere. Effekten er sjelden åpenbar fra starten av, for da hadde ikke teknologien fått «gjennomslag» fra starten av.

Det er for eksempel kjempedeilig å slippe å gå rundt med mye penger i kontanter. Bankkort, Vipps og Apple Pay er superpraktisk. Det er derimot ikke like praktisk når bankene blir hacket eller er nede, eller om strømmen går. Når ingen har penger lengre, bortsett fra som 1er og 0er, hva skjer da? Det tar nok ikke mange dager før det blir kaotisk. I tider med økt geopolitiske spenninger i Europa blir disse ulempene mer åpenbare. Om Russland hadde invadert Norge ville kritisk infrastruktur vært de første målene. Da hadde vi vært ille ute ganske raskt.

Vi vil ha så mye, men blir aldri fornøyd, og vikler oss stadig lengre inn i rusen. En ruse vi forøvrig har skapt selv.

For å komme tilbake til Thoreau, så sier han det godt: «Mesteparten av all luksus og mange av de såkalte bekvemmeligheter her i livet kan ikke bare unnværes, men er også til direkte hinder for menneskehetens egen modning og vekst.».

Senere skriver han, og dette er kanskje det sitatet som for meg fanger essensen i hele «Walden»:

«Jo flere ting et menneske har råd til å la forbli urørt, dess rikere blir det.»

Måtehold og enkelhet. Det er dette Thoreau ville at vi skulle søke etter. Ikke fordi det er en dyd i seg selv, men fordi vi da kan fokusere på de tingen som faktisk er viktige her i livet. Luksus og overdådighet tar fokuset bort fra å leve. Da ville heller Thoreau «trenge livet opp i et hjørne og redusere det til dets mest nakne form.»

Iren Mark Boyle flyttet ut i skogen for å leve uten moderne teknologi. Han hadde noen år i forveien bestemt seg for å prøve å leve uten penger, og ble fra da av kjent som «The Moneyless Man». Han sier i et intervju: ««Life is always a battle between comfort and aliveness,» og «When you think about the time you’ve been the most comfortable, you’re never the most alive.»

Det er det jeg tror drømmen om et småbruk handler om. Det handler om å slippe alt det overflødige, slippe e-poster og PowerPoints, om å slippe slitsomme og dyre statusspill. Om å kutte ned for å vokse. Det som er viktig trenger ikke å være dyrt, men kanskje heller tvert i mot. Kanskje vi bare har godt av å komme oss litt tilbake til naturen, bort fra sivilisasjonens trange nett? Det er enkelt, men det er ikke lett. Jeg tror derimot at mange har godt av det for å forminske sivilisasjonsfatigue. I hvertfall jeg.

 

Anbefalt litteratur:

Boyle – The Way Home: Tales from a life without Technology

Smil – How the world really works

Sætre & Østli – Den nye fisken

Thoreau – Walden; or, Life in the Woods

Wright – A Short History of Progress