Risiko, støy og litteratur (Om nyheter – del 2)

Dette er del 2 i serien om nyheter, der jeg argumenterer for at man burde lese mindre nyheter. Del 1 kan du lese her.

Risiko og fortolkning

Aristoteles skrev i Retorikken: «Det som er langt borte, frykter folk ikke; alle vet jo at de skal dø, men siden det ikke er nær forestående, bryr de seg ikke om det». Det som er langt unna vekker ikke følelser blant oss, det blir for abstrakt. I følge Fortolkningsteorien (Construal level theory) fins det fire typer distanse: gjennom tid, fysisk, sosial og hypotetisk og hvor det det påvirker måten vi tenker. Fortolkningsnivåteorien deles inn i to forskjellige “linser”: «high level» og «low level», der det «høye» nivået oppfattes mer abstrakt og «lavere» nivå er mer konkret (Det kommer kanskje en post om dette senere). Det som er poenget derimot er at det som føles nært, tenker man på mer konkret.

Mer risiko

Det som er negativt føles verre enn det som er positivt. I prospektteorien viser Daniel Kahneman oss at å tape ti dollar føles verre enn å vinne ti dollar. Tap føles verre ut enn vinn, selv om det i teorien er like verdier.

Å fokusere på det negative har en evolusjonær funksjon også, spesielt når det kommer til farer og lignende. Jared Diamond kaller dette for konstruktiv paranoia. Det ville nok lønne seg å være “den paranoide” på slettene i Afrika i menneskenes spede begynnelse. De som ikke følte på samme frykt av det ukjente kunne ende opp med å ikke ta en fare seriøst nok. Om du går sakte men sikkert og utforskende mot løven så kan du jo tenke deg resultatet. De genene som gikk tapt i den situasjonen, ville nok ikke videreføre seg selv. Derfor har de paranoide overlevd og fått muligheten til å spre sine frø videre.

Det gamle er det beste

Lindy-effekten er en statistisk måte å tenke på teknologi og dens levetid. Lindy-effekten sier at det som har overlevd i x år er sannsynlig å leve i like mange år fremover. Dette kan man selvsagt ikke si om mennesker. Et menneske som har levd i 40 år har statistisk sett rundt 40 år igjen å leve, men for hvert år etter det vil den sannsynlige levealderen synke med 1 år. Teknologi og ideer derimot, er ikke slik. Lindy-effekten er en form for antifragilitet.

En bok som fortsatt er relevant i dag, for eksempel Meditations av Marcus Aurelius (ca. 1800 år gammel) (som jeg skriver mer om i innlegget om idioter) eller Odysseen av Homer (ca. 2800 år) vil statistisk sett leve i henholdsvis 1800 og 2800 år til. Dette er selvsagt ikke uten unntak (det er vel heller ikke noe forskning som sier det, meg bekjent), men det er en måte å tenke på. Det som er eldst er ofte best og ikke et resultat av popularitet basert på trender. Det er større sjanse for at en fidget-spinner går ut av moten (den er vel strengt tatt borte allerede) før jojo’en. Og slik er det med nyheter også, kanskje spesielt nyheter. Info fra nyhetene kommer fort og dør like raskt. Det nyeste er ikke alltid det beste.

Støyprosenten i nyheter er skyhøy. Det vil si at av all informasjon som kommer, så er en liten del av det faktisk nyttig(signal). Om du leser nyheter hver time, kan man kanskje si at det er 99.5% støy og 0.5 % signal. Det er altså lite som er nyttig. Om du får med deg de viktigste nyhetene for uken, kan man kanskje si at det er 60% støy. Samfunnet har ikke behov for mer unyttig input. Så for å øke prosenten av nyttig input du konsumerer, så vil det hjelpe å lese nyhetene sjeldnere.

Tid og litteratur

Den siste grunnen jeg vil skrive om her er rett og slett tiden vi bruker på å lese nyheter. Tid du aldri vil få tilbake. Jeg har en tendens til å prøve å pushe folk til å lese bøker, og jeg gjør det også her. De fleste jeg snakker med om bøker mener de leser for lite og skulle ønske at de kunne lese mer. Tid er en gjenganger som unnskyldning, ikke bare når det gjelder bøker, men mye annet. Dette er ikke et nytt fenomen, tidssløsing. For omtrent 2000 år siden skrev stoikeren Seneca den yngre følgende i sitt essay On the Shortness of Life (her er hele) :

 

It is not that we have a short space of time, but that we waste much of it. Life is long enough, and it has been given in sufficiently generous measure to allow the accomplishment of the very greatest things if the whole of it is well invested.

 

Så, la oss anta at du tar trikken til jobb hver dag, 15 minutter hver vei. 30 minutter hver dag. En gjennomsnittlig voksen leser ca. 250 ord i minuttet. Om du da leser 100% effektivt de 30 minuttene (noe du antageligvis ikkje gjør, men uansett) leser du 7 500 ord pr. dag. Den første Harry Potter-boken er ca. 77 000 ord (rundt 230 sider). Da leser du den boken på omtrent 11 dager om du kun leser på trikken. Da leser du mange bøker på ett år.

Apropos bøker og nyheter, så kom jeg over en side i boken Tre kamerater av Erich Maria Remarque (best kjent som forfatteren av Intet nytt fra Vestfronten) som illustrerer hvordan nyheter kan påvirke oss. Boken er satt til ca. 1920-tallet og skrevet i 1936. Det viser at det ikke bare er tidssløsing som historisk sett er et vanlig problem, men også at nyheter om all verdens elendighet ikke er eksklusivt for vår tid.

 

Jeg kledde meg meget langsomt. Det gav meg følelsen av søndag. Jeg vasket meg, jeg trasket opp og ned i værelset, jeg leste avisen, jeg frisket på kaffen, jeg sto ved vinduet og så på at gaten ble spylt, jeg lyttet til fuglene som sang i de høye kirkegårdstrærne, det var som Guds egne små sølvfløyter sang til den lave, blide brumming av den melankolske lirekasse på karusellplassen. Jeg valgte mellom mine få skjorter og strømper, som om jeg hadde tyve ganger så mange, jeg tømte plystrende lommene mine, – småpenger, kniv, nøkler, sigaretter – …

Jeg satte meg i vinduskarmen og røkte. Nede på gaten gikk en familie forbi, kledd til tur, mannen med lorgnett, kartveske og kikkert et halvt skritt foran, konen med barnet etter. En familie med grunnsetninger, det så en straks. Bak dem en arbeidsløs som bøyde seg etter sigarettstumper … Jeg tok avisen. Fire selvmord, to mennesker skutt i gatekamp om natten, tallet på arbeidsløse steget, forsorgens satser slått ned, et dusin nye konkurser, tre overfall av røvere, krig i Asia og Sør-Amerika, nedrustningsforhandlingene strandet, veldige underslag oppdaget, nye skatter kunngjort, hungersnød i Russland og China[sic], opprør, revolusjoner, bombefly, dødsdommer, nye giftgasser – jeg kastet avisen bort – sang fuglene ennå? Vokste trærne ennå? De sang ennå – de vokste ennå – gudskjelov! – Erich Maria Remarque, Tre kamerater, s. 19

 

Så senk telefonen. Pust. Fuglene synger fortsatt og trærne vokser ennå.

 

 

Om du har en tilbakemelding eller kritikk, legg gjerne igjen en kommentar. Del gjerne om du mener andre burde lese.