Reklamebransjens siste grenseland (eller; Den nye markedsføringen)

Reklame over alt

Reklameindustrien har eksplodert de siste 70 årene. Vi blir bombardert med reklame, nesten uansett hvor vi snur oss. Mobilen, som man nesten kan anse som en kroppsdel om dagen, er ett av hovedstedene vi blir eksponert for reklame og markedsføring. Man ser produktplassering i tv-serier og nesten alt av tv-programmer generelt. Eksempelvis Ronaldos «Cola-pressekonferanse» for noen dager siden.

Sitatet fra Andrew Lewis (popularisert i The Social Dilemma) demonstrerer hvor lite bevisst man kan være på dette: «If you are not paying for the product, you are the product». Når sansene våre blir såpass mye eksponert for reklamer, er det absolutt noe man ikke burde undervurdere. Mange mener at de ikke blir påvirket av reklame, men det er feil: de merker ikke at de blir påvirket av reklame.

 

Freuds nevø, markedsføring + psykologi og kvinnekamp

Den amerikanske evolusjonspsykologen Geoffrey Miller arbeidet med å integrere evolusjonspsykologi inn i økonomiske modeller. Økonomiske modeller jobber ofte ut i fra antagelsen om homo economicus, det rasjonelle mennesket. Tanken om Homo economicus har blitt tilbakevist i de senere årene: mennesker er ikke rasjonelle. Til tross for at bevisene om at mennesker er irrasjonelle har eksistert i mange år, så er det ikke så lenge siden økonomisk teori begynte å bruke psykologi for å skape mer realistiske økonomiske modeller. Dette nye feltet heter atferdsøkonomi (som jeg forøvrig akkurat skrev min bachelor om). 

Da Miller, sammen med sine kolleger, arrangerte en konferanse som handlet om «the origins of people’s economic preferences,» forventet de at økonomer ville finne deres research interessant. Noe de burde, da de undersøkte de evolusjonære grunnene til at folks preferanser var som de var. Økonomene var, overraskende nok for Miller, de første som gikk fra konferansen. De som ble igjen var «strange-looking folks we hadn’t seem before» – markedsførerne.

Psykologi har blitt brukt innenfor markedsføring helt siden Freuds fetter, Edward Bernays importerte psykoanalytisk teori for å lære å manipulere massene i USA. Han omgjorde ordet propaganda til noe akseptert, Public Relations (PR). Bernays fant ut at om man forstår menneskets indre, irrasjonelle drivkrefter, kan man bruke det til sin fordel.

På oppdrag fra den amerikanske tobakksindustrien måtte Bernays finne ut en måte å utvide tobakksmarkedet. Røyking var på den tiden forbundet med «male power». Dette kunne Bernays utnytte, ved å knytte det mot kvinnekampen som foregikk i USA på den tiden. Om kvinnene begynte å røyke, kunne de utfordre menns overtak over kvinnene. Det var i hvert fall det Bernays ville at de skulle føle når de tente seg en sigarett. Bernays knyttet røyking til kvinners følelse av undertrykkelse; en tent sigarett skulle bety at man sto opp mot patriarkatet, og frigjørelse.

 

Det siste grenselandet

Nå er tiden for at vår «last frontier», vårt siste grenseland, skal utnyttes. Hva er det siste grenselandet? Når er det man ikke blir eksponert for reklame? 

Når vi sover.

Targeted Dream Incubation (TBI) kaller de metoden. Molson Coors (kjent for Coors Light bl.a.) er selskapet som slår sine slag for TBI, og i stedet for å bruke penger på tv-reklamer, ville de få folk til å se en 91-sekunders Youtube-video og ha på en 8-timers lydklipp mens de sov. Hvorvidt det fungerte, eller hvordan, er litt vanskelig å si. Skummelt er det uansett, med reklame i drømmene dine.

38 søvnforskere skrev nylig under på en tekst der de proklamerte sin bekymring om reklamebransjens nye mål om å reklamene til oss gjennom drømmene våre. I en artikkel i Science skriver noen andre søvnforskere at de ikke er bekymret, da de mener at det ikke lar seg gjøre. 

Er det mulig å påvirke drømmene våre? Har du noen gang vært hekta på Tetris? Da har du antageligvis også drømt om Tetris. 

I studien til Coors var valget frivillig om å være med på prosjektet. Det vil antageligvis ikke være slik i fremtiden. Hvordan de prøver å få det til er vanskelig å si, men flere og flere har for eksempel smart-høyttalere som er koblet til telefonen. Kanskje vil de begynne å spille musikk når vi er i akkurat riktig søvnfase, som telefonen vet siden smart-klokka di måler bevegelsen og pulsen din på natten. 

Uansett er det bekymringsverdig at man kan ende opp med en fremtid som er like dystopisk som science fiction-forfattere har skrevet om lenge, med en verden der fri vilje ikke eksisterer. Det er mulig at vi er der allerede, eller i hvert fall at vi sakte, men sikkert, glir i feil retning. 

Hvem vet?