Når alle er enige, men ingen er fornøyd

Abilene paradokset

I 1974 var den amerikanske psykologen Jerry B. Harvey og familien i Coleman, Texas. Det var en glovarm dag og på et tidspunkt satt de rundt et bord og drakk lemonade og spilte domino, når svigerfaren foreslo at de skulle reise til Abilene for å spise middag. Abilene var 85 kilometer unna og turen måtte de ta i en Buick fra 1958. Det var 40 grader ute og det var ingen aircondition i bilen.

Harvey tenkte, som vi alle sikkert ville gjort, at det var en dårlig ide.

Først svarte kona at hun synes det var en god ide, og flere svarte det samme.

Etter fire timer og en biltur på 17 mil kom de tilbake til huset fra Abilene, varme og utslitt. Harvey uttalte at det var en fin tur, men høstet ingen respons. Svigermoren uttalte at hun egentlig ikke ville til Abilene og at hun heller ville vært igjen i Coleman.

Alle ble fornærmet, for de ville heller ikke til Abilene og ingen ville ta skylden for at de reiste dit.

Til slutt kom det også frem at svigerfaren, som foreslo turen til Abilene, heller ikke ville dit, men han foreslo at de kunne reise dit fordi han trodde at de andre kjedet seg.

Paradokset er altså at gruppen ender opp med å gjøre det de tror de andre vil, mens de legger sine egne tanker og preferanser til side. Resultatet er at ingen får det de vil ha.

Dette minner meg om en situasjon der jeg for et par år siden møtte en canadier som hette Liam i Berlin. Vi var en gruppe som satt på et vandrerhjem og skulle videre til en bar. Liam var, som mange andre canadiere, veldig høflig og vi kom selvsagt inn på kulturelle forskjeller når vi satt og pratet.

Liam sa at han hjemme i Canada ofte opplevde at vorspielet ofte endte opp med at de ikke gikk noen steder etterpå: alle sa «samme for meg», «dere kan bestemme». Redselen for å ta feil valg gjorde at de endte opp med å gjøre ingenting.

Dette viser at høflighet og gruppeavgjørelser ikke alltid tjener på at alle setter sine egne behov til sides. Av og til trenger man en djevelens advokat som kan skjære igjennom og få frem folk sine faktiske preferanser. Det er ikke alltid du faktisk vet hva de andre har lyst til, selv om de sier det.

Harvey har skrevet mye om the Abilene Paradox i forbindelse med sjefsavgjørelser i bedrifter, og det er mye interessant forskning på det der ute. Grunnen til at jeg skriver om det i dag er at det er sommerferie og at jeg mistenker at folk fort kan ende opp i Abilene på familie- eller venneferie.

---

Har du noen gang endt opp i Abilene?