Om idioter og Hanlons barberblad

Idioter finnes overalt. Den svenske forfatteren Thomas Eriksen gjorde i 2014 braksuksess med boken Omgitt av idioter. Det kan tyde på at mange oppfatter andre som problematiske i hverdagen. Som alt annet som skrives om her, er dette ikke et nytt problem. Hvordan skal man takle slike folk? Den romerske keiseren og stoikeren Marcus Aurelius skrev dette i sine notater Til meg selv (Meditations):

Før dagen starter sier han til seg selv at han kommer til å møte slike folk. Da er man i hvert fall forberedt. Å komme problemet i forkjøpet kan gjøre det enklere å takle. Han fortsetter:

Alt dette er kommet over dem fordi de er uvidende om godt og ondt. Men jeg er kommet til erkjennelse av det godes natur – det gode er vakkert – og av det ondes natur – det onde er heslig. Jeg har innsikt i det menneskes natur som handler ondt – han er i slekt med meg. Ikke så at han er av samme blod og sæd, men vi har begge fått del i verdensfornuften, i det guddommelige. Fordi jeg har denne innsikt, kan ingen som gjør ondt, skade meg. For ingen av dem kan få meg innviklet i noe heslig.

Her ser man bedre at det ble skrevet for 1800 år siden. Men han erkjenner noe interessant: «Jeg har innsikt i det menneskes natur som handler ondt – han er i slekt med meg». Slik jeg tolker det prøver han å identifisere seg med de personene som han mener er «onde» (litt utdatert terminologi i dag selvsagt). «Han kunne vært meg», om jeg var i samme situasjon kunne jeg gjort det samme om jeg ikke hadde de verdiene og synspunktene jeg har i dag.

Senere skriver han om et stoisk prinsipp: «Fordi jeg har denne innsikt, kan ingen som gjør meg ondt, skade meg». En stoiker har allerede forberedt seg på det vanskelige som kommer til å skje. Et annet stoisk prinsipp er at «ytre hendelser kan jeg ikke gjøre noe med, men det jeg kan gjøre noe med er min reaksjon på det». En perfekt stoiker blir minimalt påvirket av negative eksterne hendelser (og derav kommer uttrykket stoisk ro).

«Ingen av dem kan få meg innviklet i noe heslig», som snakker til Marcus Aurelius sin tro på seg selv og egne verdier. Hans verdier er urokkelige og hans tro på at han vil gjøre det rette valget gjør at han ikke vil bli dratt inn i det giftige miljøet disse «onde» menneskene sprer rundt seg.

Jeg kan heller ikke bli sint på eller hate et menneske som er i slekt med meg. Vi mennesker er skapt til å virke sammen som hender og føtter, som øyelokkene, som over og underkjeven. Å motarbeide hverandre er mot naturen. Men det å bli sint på et annet menneske og vende seg fra ham er det samme som å motarbeide ham.

Hanlons barberblad og den fundamentale attribusjonsfeilen

Noe som er likt fra Marcus Aurelius sitt sitat over, er «Hanlons barberblad» (Hanlon’s razor). Et barberblad i denne sammenhengen er en tommelfingerregel/prinsipp. Barberhøvelen sin funksjon er «barbere» bort overflødige og ofte feilaktige tolkninger i forskjellige situasjoner. Det kommer antageligvis fra «Ockhams barberblad». Hanlons barberblad sier følgende: «tilskriv aldri ondskap det som er tilstrekkelig forklart av dumhet». Om noen gjør noe som irriterer deg, er det sjelden de gjør det for å irritere deg. I følge Hanlons barberblad er det heller på grunn av dumhet. Videre kan det selvfølgelig være andre grunner du ikke kan se/vite.

Dette kan man også koble til den fundamentale attribusjonsfeilen (fundamental attrubution error), som sier at vi har en tendens til å tilskrive folk sine handlinger til deres personlighet heller enn situasjonen de er i (situasjonelle faktorer). Dette kan skje for eksempel om en person kjører for fort. Du kan tenke at denne personen er en idiot som kun tenker på seg selv. Kanskje  du tillegger handlingen hans som en negativ del av hans personlighet/personlige karakteristikk; en idiot, en råkjører. I realiteten derimot (men selvsagt ikke sikkert), kan det være at vedkommende kjører raskt fordi han har en fødende kone i bilen eller en døende bestemor: situasjonen gjør at vedkommende handler som han gjør, ikke nødvendigvis hans idiotiske personlighet. Om jeg er i samme situasjonen, kjører fort, er det mye enklere å rettferdiggjøre det: jeg MÅ jo gjøre det, det er ikke fordi jeg er en idiot eller råkjører. Andres oppførsel blir lettere dømt hardt og negativt, men min egen oppførsel blir unnskyldt og forklart av omstendighetene. 

 

Om du har en tilbakemelding eller kritikk, legg gjerne igjen en kommentar. Del gjerne om du mener andre burde lese.