Det som blir sterkere av motstand

Hva er det motsatte av skjør? Det spørsmålet stiller den libanesiske forfatteren Nassim Nicholas Taleb før han selv svarer på spørsmålet. Taleb sin bok i Incerto- serien (som betyr usikkerhet på latin) Antifragile svarer på spørsmålet. Taleb sine bøker handler om usikkerhet, som tittelen foreslår. Selv hadde jeg hørt mange nevne Taleb og hans bøker før jeg begynte å lese dem. Jeg var usikker på hva jeg gikk inn i, og er forsåvidt fortsatt usikker på hvordan jeg skal beskrive bøkene hans. Det er idébøker, det er det nærmeste jeg kommer en god beskrivelse.

Taleb skriver om usikkerhet (probability) og hvordan mennesker er dårlige til å forstå alle tilfeldighetene i verden, all kompleksiteten som omfavner oss. Den første boken i Incerto-serien er Fooled By Randomness som kom ut i 2001. Tittelen på den boken beskriver den andre boken hans The Black Swan godt, ironisk nok. Taleb selv sier at han egentlig bare har skrevet om sin første bok 4 ganger.

Han nyanserer ideene han legger frem i Fooled. Om jeg skulle presentert temaet i bøkene hans ville det vært slik: mennesker sin forståelse av verden er utilstrekkelig, og vi tror vi vet mer enn vi gjør. Høres spennende ut, eller hva? Egentlig ikke. Men Taleb er kanskje den personen som har formet mintenkning mest de siste årene. Han har mange spennende ideer.

Robust er kanskje det de fleste svarer på hva som er det motsatte av skjørt. Feil, mener Taleb. Om du setter dem opp mot hverandre så skjønner du hvorfor: det som er skjørt er noe som blir svakere(ødelagt) av stress. Det som er robust er noe som blir påvirket minimal/lite av stress. Det motsatte av skjørhet, det som blir svakere av stress, er det som blir sterkere av stress. Vi har ingen ord for det, men Taleb lager sitt eget: Antifragility. Antiskjørhet er vel det nærmeste man kommer en norsk oversettelse, men den er dårlig, så derfor vil jeg heller bruke en fornorskning av uttrykket, antifragilitet.

Ideen om antifragilitet er ikke en ny ide, men heller en som ikke har blitt definert så klart, før Taleb gjorde det (som jeg vet ihvertfall). Han bruker tre metaforer som eksempel og forklaring på skjørhet/robusthet/antiskjørhet. Alle tre er greske myter/historier.

Skjørhet – Damokles sverd

Den syrakusiske kongen Dionysius hadde alt han trengte og vel så det (han var jo en konge), men han var tyrann og hadde mange fiender. Han var veldig klar over dette, og var derfor overbevist over at noen ville ta han av dage. Han var kronisk paranoid. En dag gikk han inn i mathallen i slottet sitt. Der møtte han Damokles, som sa til Dionysius at kongen var så heldig med all makten og rikdommen han hadde: det måtte være et fantastisk og lykkelig liv. Til dette svarte Dionysius at Damokles kunne få leve en dag i hans sko, om han ønsket det. Damokles sa selvsagt ja.

Damokles satt på en gullstol, omgitt av alt han kunne ønske seg. Tjenere, mat, parfyme og gull. Alt var bra, helt til han oppdaget et sverd over han, som hang i et hestehår. Et hår, stresset av vekten til det sylskarpe sverdet, som kunne ryke når som helst. Etter dette klarte ikke Damokles å nyte rikdommen som var rundt han, i frykt for å bli spiddet av sverdet. Poenget til kongen var selvsagt at livet var vanskelig å nyte når han følte at noen ville drepe han hvert øyeblikk.

Det som er skjørt trives dårlig i et miljø med tilfeldigheter. Et vindkast, eller kanskje en tjener som mister noe i gulvet, kan gjør at det skjøre hestehåret brister. En dårlig situasjon å være i, med andre ord.

Robusthet – Fugl føniks

(Av en eller annen grunn skriver man «fugl» før føniks, slik jeg gjorde i overskriften.)
For den yngre generasjon er kanskje Harry Potter den første gangen man hørte om føniksen, da Humlesnurr sin føniks Vulcan (Fawkes) spontanantente i bok/film nummer 2. Ut av asken kommer en nyfødt fugl, og derav kommer metaforen til robusthet frem: føniksens livsløp er konstant. Den lever, dør og kommer tilbake igjen slik den var. Føniksen er robust mot tidens forvitrende egenskaper.

Antifragilitet – Hydra

I det sumpaktige tjernet Lerna møtte Herakles (Herkules) monsteret Hydra. Hydra hadde ni hoder og bare monsteret pustet på et menneske, døde det. I det som skulle bli det andre av hans tolv storverker, gav Herakles seg ut med dette monsteret med klubben sin. For hvert hode som ble tilintetgjort vokste to nye frem. For å hindre at nye hoder vokste frem fikk Herakles Iolaos til å svi av stumpene av avkappede hoder, og etterhvert overvant Herakles Hydraen.

Grunnen til at Taleb bruker Hydraen som eksempel på noe som er antifragilt, er at under stress ble Hydraen sterkere. For hvert hode som ble kuttet av, vokste to nye frem. Det som er antifragilt er ikke dermed udødelig, som med Hydraen kan for mye stress få systemet til å kollapse. Et annet eksempel på noe som er antifragilt er kroppen din: når du trener, bryter kroppen ned muskelfibrene du har brukt, og etterhvert bygges de opp igjen, sterkere.

For en stund siden hørte jeg en podcast med en mann som heter Dan Flores. Han snakket om prærieulven i USA (her er en youtube-video der man går rett på sak) . På et tidspunkt forsøkte amerikanske myndigheter å utrydde (eller i hvert fall svekke populasjonen) prærieulven for å unngå at den spredte seg i USA. Resultatet av denne jakten ble at prærieulvene sine valpekull ble større og spredningen av prærieulven ble mye større. (I tillegg hadde ulvejakt gjort at det ble enklere for dem å etablere seg i flere områder. Ulvene var skjøre, prærieulven var ikke). Poenget er at dette er et eksempel på et system som ble sterkere når det ble utfordret.

I The Coddling of the American Mind bruker Jonathan Haidt og Greg Lukianoff dette konseptet som et motsvar til «trigger warnings» og «safe spaces» på amerikanske colleges og universiteter. I stedet for å verne barna, unngå at de møter motstand, så mener det at barn er antifragile og ikke har vondt av det. Jeg synes tanken om antifragilitet er en utrolig interessant idé, og jeg tar meg selv i å tenker på den i flere og flere settinger i mitt eget liv.